Pizza fritta
Pizza fritta/ frityrstekt pizza er en av Napolis mest populære gatemat. Sprø på utsiden, myk på innsiden og et deilig og smakfullt fyll. Dette er bare så utrolig godt!
Oppskriften under er fra den anerkjente 3 generasjon pizzakokken: Gino Sorbillo
INGREDIENSER
4 pizza
Deig:
- 250 gr vann
- 415 gr hvetemel (Tipo 00)
- 15 gr salt
- 3 gr fersk gjær
Fyll:
- 350 gr Ricotta di bufala
- 70 gr vann
- 220 gr Fior di latte mozzarella
- 120 gr mortadella
- Sort pepper
- Basilikum
Olje til frityrsteking
SLIK GJØR DU
- Ha vann i en stor bolle/ skål. Tilsett gjær og løs den opp i vannet. Bruk hendene.
- Sikt melet i en skål. Tilsett halvparten av melt i vannet. Rør godt med en tresleiv. La alt melet bli absorbert før du tilsetter resterende mel, litt etter litt mens du rører. Tilsett saltet. Når alt melet er absorbert knar du deigen mens den fortsatt ligger i skålen. Ta deigen ut av bollen og kna deigen på kjøkkenbenken. Bruk litt mel om deigen er klissete. Fold, strekk og brett deigen 10 ganger. Dette gjøres for at deigen skal bli sterk og smidig.
- Form deigen til en rund kule. Dekk til med plastikk og la deigen hvile i 10-15 minutter. Etter 10-15 minutter vil deigen bli mykere og lettere å jobbe med.
Dryss på litt mel og del deigen i 2. Rull ut og lag to avlange deigemner.
Del deig opp i 4 porsjoner a ca 170 gr pr stk. Rull deigemne på kjøkkenbenken (på samme måte som du gjør med boller eller rundstykker) Press deigemne ned mot kjøkkenbenken mens du roterer rundt med hendene.
Du har nå 4 stk perfekte runde deigballer. Legg deigballene i en hevekasse eller en boks. Husk å ha litt avstand mellom deigballene. Legg på lokk.
La deig heve 6-8 timer i romtemperatur.
- Mens deigen hever kan du forberede fyllet. Start med å kutte opp mortadella pålegget i strimler. Skjær opp fior di latte mozzarella i terninger. Ha ricotta ost i en skål og tilsett vannet. Rør til ricotta har en kremet konsistens.
- Når deigen er ferdig hevet varmer du opp frityrolje til 200 grader celsius.
- Ta ut deigemne fra hevekasse. Bruk en stekespade eller et lignende verktøy. Legg deigen på kjøkkenbenken. Dryss litt mel på kjøkkenbenken og på toppen av pizza. Press deigen flat med hendene dine. Tilsett litt ricotta, mozzarella, mortadella, basilikum og nykvernet sort pepper. Viktig at du ikke får fyll helt ut i kantene. Prøv å legge fyll i midten av pizza. Brett over og lukk pizzaen. Pizzaen ser nå ut som en halvmåne. Lukk kantene godt rundt hele pizzaen. Press ned med fingrene dine slik at du er sikker på at pizzaen er helt lukket.
Løft pizza forsiktig opp og strekk i pizza når den skal legges i frityroljen. Legg den forsiktig i oljen og pass på at du ikke brenner deg i den varme oljen.
Bruk en frityrøse og en øse når du steker pizzaen. Bruk frityrøse til å holde pizzaen nede i oljen og en øse til å helle over varm olje under hele stekeprosessen. Stek til pizza blir gyllenbrun på farge. Ikke stek for mange pizza om gangen, siden oljen blir kaldere da en legger pizza i.
Når pizza er ferdigstekt legges den over på et stekebrett med kjøkkenpapir eller kjøkkenhåndkle for å fjerne overflødig stekefett.
Frityrstekt pizza må spises umiddelbart etter steking.
Se filmen Gino Sorbillo har laget:
Flere oppskrifter
Schiacciata
Schiacciata er et Toscansk brød som minner noe om focaccia. Dette brødet er veldig populært som gatemat i Toscana.
Bucatini alla Amatriciana
En klassiker og manges favoritt når det gjelder pasta. Fet og smaksrik speket svinekjake sammen med en hissig tomatsaus.
Petti di pollo alla Milanese
Cotoletta alla milanese er en veldig populær rett i Italia. Retten stammer fra byen Milano i regionen Lombardia, som ligger nord i Italia.
Calzone
Calzone er Napolitansk gatemat som stammer helt tilbake til 1800 tallet. Den halvmåneformede pizzaen ble ofte solgt på gaten i Napoli og dette var enkel mat å spise for folk på farten.
Casarecce alla Norma
Pasta: alla Norma er en tradisjonell siciliansk pastarett med opphav i storbyen Catania. Retten er en hyllest til operaen: Norma og er dedikert til komponisten Vincenzo Bellini.
Baccalà mantecato
Baccalà mantecato betyr egentlig «vispet torsk» og er en av de eldste og mest typiske rettene fra Venezia.